| Om Kveldon |
|
Om Kveldon n?r det m?rkner og alle g?r til ro
Da stenger jeg for stall og for l?ve.
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo.
Da g?r vel ogs? du til din kove.
Men siden vet jeg ikke at f? tiden til ? g?,
For i de lange netter da lenges jeg s?.
Da har jeg ikke sinne til at sove.
Nu st?r du foran speilet og kjemmer ditt h?r
S? sort og s? alvorlig er ditt ?ye.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det sl?r
Det vet du ennu ikke s? n?ye.
For ennu har vel ingen f?tt komme deg n?r.
Men over stolen henger dine fattige kl?r,
Ditt skj?rt og dine str?mper og din tr?ye.
Det m?rkner over veien og h?sten stunder til,
Og t?ken den tetner over enge.
P? stierne i skogen har mangen en g?tt vill,
Og stjernene de stiger s? strenge.
Men kan du ikke komme i aften lille venn,
S? send et bud og si meg n?r kommer du ingjen.
Jeg har ikke sett deg p? s? lenge.
|
| |
|
