| Et Nattens Eventyr |
|
Sorgens sorte slor har senket seg over skogen
Nattens eventyr skal fortelles nok en gang
Skapninger som timer for sokte ly for solen
titter frem fra fjellsprekker i glede over nattens sang
Musikk sa vakker og grotesk blir fremfort der ved tjernet
Langt der bortenfra hores fossefallets brus
Hvisking i fra buskene og knaking i fra tr?rne
Alt blander seg og gar i ett med vindens spokelsesus
Du fremmede som n?rmer deg vokt deg for skogens arme
Med mindre du for alltid vil ta del i nattens klang
Evig vil du sky den solen som for gav deg varme
Aldri vil du settes fri fra morkets kalde fang
Nar manens lys gir bekkens smeltevann gyldne farger
Da skal du snu og lope hjem hvis du har livet kj?rt
For under mosekledde hauger eter mark og larver
Fra restene av de som skogen gradig har fort?rt
|
| |
|
